Silje Helene
Aschehoug

Sintef Raufoss Manufacturing AS

Plasto er litt unorsk i stilen

Jeg trekker ofte fram Plasto som et godt eksempel på hvordan man optimalt skal gå inn som samarbeidspartner i et forskningsprosjekt.

Silje Aschehoug ved SINTEF Raufoss Manufacturing AS (SRM) er forsker og har ledet flere forskningsprosjekter med hoved-fokus på innovasjon og innovasjonsprosesser. SRM har satt seg mål om å være Norges fremste kompetansesenter innen vareproduksjon, for å kunne bidra til løsninger som gir konkurransefordeler til norsk vareproduserende industri.

– Plasto er nesten litt unorsk i stilen, i positiv forstand, når de går inn i et forskningsprosjekt. De er moderne i tankesettet, har en veldig åpen og inkluderende holdning til de man samarbeider med, og er ikke redd for å dele kunnskap, sier Silje.

– Dette gjelder hvilken rolle man skal ta, hvordan man skal gi av seg sjøl som bedrift, det å dele kunnskap uten å dele alt, det å finne balansen mellom å lære og å dele, og det å være entusiastisk og genuint opptatt av jobben man gjør, sier Silje, som ikke legger skjul på at det faller henne lett å være raus med superlativene når hun snakker om Plasto.

– For meg som innovasjonsforsker er Plasto en veldig spennende bedrift å samarbeide med. Teamet ved Plasto har en moderne måte å tenke på. De har en åpen holdning til omverden. De tenker nytt og går gjerne inn i nye forskningsprosjekter, sjøl om det ikke nødvendigvis er midt i gata for hvordan de jobber akkurat nå.

– Holdningen er at de kan lære noe av alle prosjekter de går inn i, og de er veldig dyktige og engasjerte i de prosjektene som har et enda dypere plastfaglig fokus, sier Aschehoug og viser også til at Plasto har en imponerende stor kontaktflate ut fra størrelsen på bedriften.

Hilde
Aspås

Daglig leder i iKuben

Endringstakten øker,
heng med.

For å få fullt utbytte av nettverk som dette, må man gå helhjertet inn i det. Plasto gjør nettopp det. De vil være i front, de setter seg inn i det som er nytt, og de er opp-tatt av å tenke og kommunisere på tvers. Nettverk og flinke folk gir pay-off, spesielt på sikt. Gir du så får du.

– Plasto har en tenkning og en måte å jobbe på som er veldig moderne og framoverlent. Vi trenger bedrifter og ledere som -orienterer seg i nettverk, som følger med også internasjonalt, og som er villige til å endre seg raskt.

Dette sier daglig leder Hilde Aspås i næringsklyngen iKuben i Molde. De tre i-ene i klyngenavnet står for innovativ, internasjonal industri, og dette er et felles kjenne-tegn for de 25 bedriftene som deltar i klyngen.

iKuben samler bedriftene på tvers av ulike bransjer, og alle har logistikk, material-teknologi og produksjonsteknologi som felles fokusområder i klyngesamarbeidet.

– Plasto og Lars Stenerud har betydd veldig mye for hva vi har fått til i iKuben. Så ofte jeg kan, trekker jeg fram Plasto som det gode eksemplet, sier Hilde Aspås.

– Skal vi henge med i tida vi går inn i, så må vi følge intenst med i det som skjer ute i verden. Det vil bli mer og mer automatisering og robotisering, og endringstakten vil øke hele tiden. Da trenger vi bedrifter og ledere som deltar i nettverk, følger med også internasjonalt, og er villige til å endre seg raskt. Slik er Plasto, oppsummerer iKuben-lederen.

Knut S.
Rusten

De setter seg godt inn i våre behov og ønsker som kunde. Vi jakter nye løsninger sammen.

Det er lange linjer i samarbeidet mellom Glamox og Plasto. Vi kjenner hverandre godt, etter hvert både som kunde og leverandør, partnere i forskningsprosjekter og aktører i klyngenettverk. Jeg håper og tror at dette har vært gjensidig berikende. Glamox-konsernet er et globalt industrieventyr med sine hovedrøtter i Molde.

– Plasto har vært aktivt med i utviklingen av både produkter og produksjonsprosesser sammen med oss. Dette har bidratt til å forsterke konkurransekraften for begge parter, sier Knut Rusten.

– Kundeperspektivet til Plasto er ett av kjenne–tegnene de har. De setter seg godt inn i våre behov og ønsker som kunde. Vi jakter nye løsninger sammen. Dette er Plasto dyktige på.

Rusten trekker også fram endringsviljen og omstillingsevnen Plasto har vist.

– Det har vært tvingende nødvendig å automatisere produksjonen for å ha en sunn lønnsomhet. Mengden manuelt arbeid og lønnskostnader måtte ned. Det er imponerende å se den omstillingen Plasto har vært igjennom på 2000-tallet, sier Glamox-direktøren.

– Hva kan være Plastos akilleshæl, sett fra ditt ståsted?

– Det som kan være en risiko, er at spagaten kan komme, at man sprer seg på for mange ting og dermed risikerer at man mister litt fokus på kjernevirksomheten. Jeg sier ikke at det er slik, mer at dette kanskje kan være en risiko.

– Men det er også farlig å være avhengig av for få, både når det gjelder kunder og nettverk. Plasto sin historie viser også det.

– Det er viktig å finne balansen i dette. Det tror jeg Plasto har gjort. De beveger seg videre, fokuserer på forskning og innovasjon, og har samtidig et stort nettverk innenfor disse feltene, sier Knut Rusten.

Lars H. Evensen

Direktør for forretningsutvikling i Norner AS

Plasto har veldig solide røtter. Bedriften er som et veletablert tre som vokser i full fart.

Norner er et uavhengig plastteknologisk institutt med historikk og hovedbase i Norge. Selskapet har en anerkjent posisjon som innovasjonspartner og leverandør av forskningsbasert plastkompetanse, også internasjonalt.

– Vi kjente til Plasto fra lang tid tilbake, og var på jakt etter et prosjekt der vi kunne jobbe sammen med Lars Stenerud og teamet hans. Det vi hadde hørt om Plasto før vi startet opp har til fulle blitt bekreftet i det videre prosjektsamarbeidet vi har hatt, sier Lars Evensen.

– Plasto har funnet balansen mellom å være solid og nyskap-ende. De er dyktige på teknologi, har stor aktivitet innen forskning og utvik-ling, og er offensive i å prøve seg på nye områder og nye produkter.

Evensen mener Plasto har «en nærmest eksotisk plassering», som rauma-bedriften har vært flinke til å profilere og bruke som et bilde på det man er og det man står for. Samtidig mener han Plasto har utviklet kvaliteter til å kunne komme enda lengre også internasjonalt.

- Plasto selger allerede mange produkter internasjonalt gjennom sine kunder. Samtidig mener jeg at Plasto nå er posisjonert til å kunne ta en enda større del av veksten sin utenfor Norge.

– Plasto gjør akkurat det myndighetene ber oss om å gjøre. De har fokus på moderne teknologi, investerer i robotisering og automatisk produksjon, og satser stort på forskning, utvikling og innovasjon..

Lars Tore
Gellein

Plasto må være Norgesmester i forskning.

– Som bedrift er Plasto en meget god «bestiller» av forskning. Jeg tror nesten de må være Norgesmester i forskningsprosjekter.

Dette sier en smilende forskningssjef Lars Tore Gellein ved SINTEF Raufos Manufacturing AS (SRM).

– Fra et forskerståsted er Plasto en attraktiv bedrift å jobbe sammen med. De har en multioversikt over hva som rører seg, de har kunnskap og innsikt, et veldig bredt nettverk, og er dyktige til å bringe inn idéer og foreslå nye forskningsprosjekter, sier Gellein.

Gellein understreker betydningen av å trigge interessen og nysgjerrigheten i forskermiljøene.

– Teamet ved Plasto er dyktig til å sette seg inn i ting. De jobber aktivt i forskningsprosjektene og gir forskerne mye respons. Dette bidrar til at vi får ny «mat» å jobbe med, sier Gellein.

Han mener Plasto og Lars Stenerud har en rolle og stemme innen norsk vareproduserende industri det lyttes til.

Du har som forskningsleder jobbet sammen med Plasto også på internasjonale prosjekter med 15 – 20 partnere, der Plasto var blant bedriftsaktørene i prosjektet. Blir Plastos størrelse og geografiske plassering et minus i slike prosjekter?

– Nei, faktisk ikke. Nesten heller tvert imot. Mange inter­- nasjonale forskningsprosjekter er nettopp på jakt etter små og mellomstore bedrifter som partnere, fordi det er dette som utgjør mangfoldet og flertallet av bedriftene i de fleste land, også i Norge. Plasto sin størrelse er ofte perfekt i slike prosjekter.

Monica
Rolfsen

Leder ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU

Utrolig stor forskningsaktivitet

– Plasto er voldsomt aktive innen forskning og utvikling. Og innsatsen på dette feltet blir enda mer imponerende når vi ser på Plastos størrelse. De er minst like aktive som bedrifter som er både tre, fire og fem ganger større enn dem.

Dette sier en entusiastisk Monica Rolfsen. Hun er professor ved NTNU i Trondheim, og leder ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Rolfsen har hatt et tett forskningssamarbeid med Plasto over flere år, og har også besøkt raumabedriften flere ganger i Åndalsnes. Første gang i 2009.

– Teamet ved Plasto tenker langsiktig når de går inn i forskningsprosjekter, både når det gjelder læring, og utbytte av selve forskningen, men også i relasjonen med andre personer og aktører i prosjektene.

– Dette er en klok tilnærming når man går inn som partner i et forskningsarbeid, og vi har ofte sett at Plasto inspirerer andre til en mer tålmodig og langsiktig tilnærming til forskningen bedriftene skal være en del av, sier Rolfsen.

Hun karakteriserer Plasto som en veldig moden og framtidsrettet bedrift, der engasjementet i lokalsamfunnet og regionen er den andre egenskapen hun ønsker å trekke fram, ved siden av det høye aktivitetsnivået innen forskning, utvikling og innovasjon.

– Plasto tar er stort medansvar i utviklingen av lokalsamfunnet, og bedriften er aktiv i lokale og regionale nettverk. Dette er en klok måte å tenke på, og som sammen med et stort fokus på forskning og innovasjon, vil være en god strategi for Plastos videre veg inn i framtida, mener NTNU-professor Monica Rolfsen.

Ottar
Henriksen

Prosjektdirektør SINTEF Raufoss Manufacturing AS

Som de gode bedriftene i verden

Hvis vi ser på de virkelig gode bedrift-ene i verden, så har Plasto mange av de egenskapene ved seg.

Dette sier prosjektdirektør Ottar Henriksen ved SINTEF Raufoss Manufacturing AS (SRM). Han har en lang karriere å vise til med ulike lederroller og styreverv der fokus har vært forskningsbasert innovasjon og framtida for norsk vareproduserende industri.

Og bakteppet? En stadig tøffere kamp i mer globaliserte markeder.

– Første gang jeg hørte om Plasto var allerede tidlig på 90-tallet. Utover på 2000-tallet har vi hatt ganske mye kontakt og samarbeid, ikke minst gjennom prosjekter og verv i kobling-en mellom forskning, innovasjon og vareproduserende industri, sier Henriksen.

Henriksen bruker ofte Plasto som eksempel på en offensiv, norsk vare-produserende industribedrift som kobler sammen forskning, innovasjon og kundebehov.

– Teamet ved Plasto har mange av de samme kvalitetene og egenskapene ved seg som de virkelig gode bedrift-ene i verden. De jobber hele tiden med å forstå kundebehov og endre seg i retning av det.

– En annen viktig egenskap er at det som var i går og i dag, det skal du ikke levere i morgen, for å bruke et enkelt bilde på det. Plasto prøver å finne ut av dette, snu seg rundt og samtidig tenke langsiktig langs denne aksen, sier Henriksen.

– Plasto kjenner og skjønner forsker-miljøene, og de er veldig godt oppdatert på hva som rører seg i NTNU og SINTEF, for eksempel. Plasto har en større spennvidde på dette feltet enn de aller, aller fleste av våre samarbeidspartnere, også de store akt-ørene, sier Henriksen.

I tillegg er Plasto en viktig samtalepartner for hvordan SINTEF Raufoss Manufacturing og norsk vareproduserende industri skal utvikle seg videre.

Rune
Bjerke-
strand

Administrerende direktør Piql AS

Samarbeid i et 500-årsperspektiv

Når Piql snakker om langtidslagring av data, så mener de nettopp det. Lang tids lagring. Og da snakker vi ikke bare noen skarve tiår fram i tid. Slik dagens løsninger slår i bordet med. Piql -tenker lengre. Virkelig langt. 500 år. Minst. Og Plasto er med.

Piql AS er en spenstig og fortsatt ganske så fersk bedrift. Fødselsåret er ikke lengre tilbake enn 2002. Her nytter det ikke med små, korte tanker. Blikket heves heller hundrevis av år fram i tid. Og det som er på markedet i dag, det er ganske dårlige greier.

Hvor og når kom Plasto inn i bildet?

– Vi var på leiting etter plastfirmaer med gode referanser innen forskning og innovasjon, og som hadde erfaring med forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med SINTEF og Forskningsrådet. Da ble vi anbefalt Plasto.

PiqlBox. Boksen informasjonen skal legges i, er utviklet i et konsortium der Piql, Plasto og de andre partnerne har sparret seg fram til løsninger og prototyper. Store ting skal inn i en liten boks. Det er tett på en revolusjon det som skal pushes ut i det enorme, globale datalagringsmarkedet. Intet mindre. For går dette bra, er det med himmelen som tak.

Hvordan skal den forresten lagres, datainformasjonen med 500 års holdbarhetsdato? På film. Også den i plast, naturligvis. Slik som boksen.

– Vi har nok til tider vært en utfordrende kunde og partner for Plasto, det vil jeg tro. Plasto er både kompetent, fleksibel og samarbeidsvillig. Vi er veldig glad for at de er med. Samtidig er vi små og utålmodige. Vi skulle gjerne hatt enda mer av Plastos tid og hoder. Men nå er vi snart i mål.

Og da vil det smelle i datalagringsmarkedet. Smelle skikkelig. Fra Drammen, via Åndalsnes, og helt opp til månen. Hvis alt går som man drømmer om i Piql og Plasto.

Og det gjør det jo.

Sigurd
Larsen

Innkjøpssjef, AKVA Group AS

Kuttet Asia, valgte Plasto

– Vi er globalt den ledende leverandøren av teknologi og utstyr til akvakulturindustrien rundt om i verden. Vi er avhengige av logistikk og presisjon, og vi var bekymret for hvordan produksjonen utviklet seg i Asia. Derfor valgte vi å flytte produksjonen hjem til Norge og Plasto. Erfaring-ene har vært nesten utelukkende positive.

Dette sier innkjøpssjef Sigurd Larsen
i AKVA Group ASA, som i jubileumsåret 2015 er Plastos største enkeltkunde. -Larsen snakker varmt om erfaringene med å flytte produksjonen fra lavkostland i Asia og tilbake igjen til Norge.

Selskapet var på leiting etter en leverandør som hadde fokus på automat-i-sering og innovasjon, og med teknologi til å produsere store volum og store produkter. Valget falt på Plasto.

– Nå produserer vi tilnærmet samme volum som i Asia. Det er bedre logistikk og høyere presisjonsnivå. Vi er tettere opp imot markedet, for selv om vi er en global aktør, er Norge fortsatt det største markedet vårt. I tillegg er vi som kunde tettere på leverandøren.

– Det vil alltid oppstå utfordringer underveis, og det er alltid rom for forbedringer. Slik er det mellom Plasto og oss også, men vi sparrer veldig tett og løser de utfordringene som oppstår der og da, sier Sigurd Larsen og peker på viktigheten av gode relasjoner.

– Vi ønsker hele tiden å tilby -kundene våre de beste løsningene, og da er vi avhengige av dyktige og pålitelige underleverandører med høy kompetanse og leverings-dyktighet.»

– Plasto har tatt store grep innen automatisering og innovasjon, og de innehar en solid kompetanse vi gjør oss nytte av. Gjennom et tett samarbeid fra tidlig fase til ferdig produkt sikrer vi kvaliteten både på produktene og produksjonen. Ambisjonene er en forsyningskjede i verdensklasse, avslutter innkjøpssjefen i AKVA group ASA.